Beslutningstaking i sjakkens verden

Ettersom alle innleveringene er levert, tenkte jeg å bruke dette blogginnlegget til å anvende teorien fra kurset på et høyaktuelt tema, nemlig sjakk-VM.

Sjakk er et spill, hvor hver spiller har 16 brikker som kan flytte seg totalt på en flate av 64 ruter. Spørsmålet er her om det er mulige å anvende normative modeller for å ta den god beslutning om hvor man skal flytte brikken for å maksimere sannsynligheten for å vinne.

Stormester i sjakk, Jon Ludvig Hammer forenkler spillet for oss dødelige med at hver spiller har ca 4 gode trekk det er mulige å gjøre i løpet av de 7 første rundene, totalt 14 runder for begge spillerne. Vet utregning gir dette 4^7 = 268 435 456 mulige trekk og mottrekk. I boken The immortal game: A history of chess, skrevet av David Shenk, blir det beskrevet mulige kombinasjoner i sjakk. Det første trekket har 20 åpninger for hver spiller, dette tilsvarer 400 muligheter (20^2). Totalt er det 10^120 mulige trekk i hvert sjakkparti. Dette impliserer at et sjakkparti har flere utfall, enn det er elektroner i universet.

Er det da mulig å modellere disse mulighetene skjematisk ved hjelp av beslutningstrær?

Chris Piech, en PhD-student i kunstig intelligens fra Stanford, skriver i sin blogg at selv sjakkcomputere ikke kan ta en optimal beslutning på grunn av det store utfallsrommet. Algoritmer lages for å maksimere  en poengsum som er basert på sannsynligheten for å sette motspilleren i sjakk matt, en slags expected utility funksjon om du vil.

Noe som kanskje er enda mer interessant er at når trekkene blir kompliserte, er det computeren programert til å ta beslutninger ved hjelp av heuristikker. Et eksempel på dette er at i de fleste programmer er det laget en algoritme som kjennetegner tidligere partier i samme situasjon, og dermed agerer på bakgrunn av disse, på samme måte som mennesker handler ved hjelp av tilgjengelighetsheuristikker.

For å gå over til den menneskelige siden ved beslutningsmodellering i sjakk, er det tydelig at menneskets begrensede kognitive kapasitet har en innvirkning for hvordan man tar beslutninger, når selv datamaskiner ikke har nok kapasitet til å regne ut maksimal nytte. Magnus Carlsen har selv uttalt at han prøver kun å regne tre til fire gode trekk om gangen. Det svært vanskelig å se lengre frem enn dette, men samtidig som han gjenkjenner flere tusentalls forskjellige sjakkpartier han baserer trekkene sine på, som kan tyde på bruken av tilgjengelighetsheuristikker.

I dokumentarene "Magnus Carlsen from Norway" og "Magnus Carlsen's last big title" blir det fokusert på hans evne til å konsentrere seg, og evnen til analytisk tenkning som kilde for hans suksess.

Selv tenker jeg etter å ha vært igjennom et kurs som forklarer beslutningstaking gjennom både normative og deskriptive modeller, at kilden til suksess kanskje ikke kun forklares gjennom hans evne til normative og analytisk tenkning. Er det mulig at Magnus Carlsen har evnen til å mestre begge typer modellene og at det er dette som har gjort han til den han er i dag?

Refleksjoner etter fullført individuell oppgave

Etter å ha fullført faget denne torsdagen, tenkte jeg å dedikere dette blogginnlegget til å se faget i retrospekt og reflektere over den individuelle oppgaven.

Som nevnt i det forrige innlegget, skulle jeg sove på hvorvidt oppgaven havnet på oppgave 2b), og dermed videre fordype meg i en lignende oppgave jeg hadde skrevet om i gruppeoppgaven, eller om oppgave 2a). Dette impliserte å fordype meg i noe jeg hadde mindre kunnskap om. Etter en god natt søvn, endte valget på oppgave 2a), noe som jeg er svært fornøyd med nå etter jeg har levert inn den siste oppgaven.

Særlig var prosessen med kildeinnhenting noe som ble veldig lærerikt ettersom jeg ikke hadde gått dypt inn i normative beslutningsmodeller tidligere. Jeg og min APA-sidekick Andres, jobbet begge med samme oppgave og fant det hensiktsmessig å samarbeide og diskuterte hvilke teorier som skulle inn i oppgaven. Ved å logge oss på skolens databaser og søke via Google Scholar fikk vi tilgang på var en stor hjelp for oppgaven, ettersom det var mange kilder som ikke lå allment tilgjengelig.

Etter flere runder på biblioteket fant vi flere bøker som var aktuelle til oppgaven og etter vår store overraskelse fant vi til slitt en anniversary-utgave av von Neumann & Morgensterns "Theory of Games and Economic Behavior", som ga oss ikke mindre enn en noe man kan forklare som en "akademisk orgasme". Dette er en kilde fra 1944 som introduserte fagfelt som nytteteori og hvordan mennesket maksimerer forventet nytte ved hjelp av spesielle aksiomer, noe som var i kjernen i oppgaven.

Både oppgavens format og innhold var svært krevende, og da var det til stor hjelp å diskutere dette med en annen. Jeg hadde fra tidligere såvidt  vært borte i APA før, og fikk god hjelp av Andres som virkelig hadde satt seg godt inn i akademisk skriving.

Etter et vel gjennomført kurs er det godt å kjenne at jeg har vokst faglig underveis. Fra kun å ha lest et kapittel om beslutingsteori fra tidligere, har jeg nå hatt et dypdykk både i normative og deskriptive modeller om beslutnignstaking, som har gjort meg i bedre stand til å ta bedre beslutninger i framtiden.

Refleksjoner rundt individuell oppgave

Denne søndagen tenkte jeg å dedikere til refleksjoner over den individuelle oppgaven. Til tross for en skoleuke på godt over 70 timer har jeg som en vanlig student på NHH naturlig nok ikke bedre ting å bruke tiden på!

Som nevnt i tidligere innlegg på denne bloggen, har min hovedinteresse i dette faget vært i heuristikker. Dermed blir spørsmålet er her hvorvidt jeg ønsker å ta med meg erfaringer fra gruppeinnleveringen og skrive den neste oppgaven om hvordan sjanser og sannsynligheter blir bedømmes i hverdagen, eller om hva som kjennetegnes som kjennetegner en kvalitetsmessig god beslutning ut ifra "the rational expectations principle".

Begge oppgavene har interessante momenter som baserer seg på kjernen i faget, nettopp det at menneskers beslutninger ikke er rasjonelle, og at det er mange momenter som har innvirkninger for hvordan beslutninger tas. Den første oppgaven nevnt over basert i hovedsak på såkalt "klassisk beslutningsteori" eller system 2-tenkning, mens den andre oppgaven er mer sentrert rundt system 1-tenkning og bruker av heuristikker.

De tidligere innleggene på denne bloggen er gjennomsyret av min interesse for heuristikker, men for min egen del ser jeg at det absolutt kunne vært interessant å gå i dybden på noe jeg kan mindre om, for å få maksimalt utbytte av faget.

Hvis valget faller på bruken av såkalt "rational expectations principle", har jeg allerede tenkt på flere gode eksempler som kunne vært relevant i oppgaven. Det første eksempelet jeg tenkte på var "Ford Pinto-saken", hvor en bilmodell fra Ford hadde en konstruktsjonsfeil som utgjorde en stor risiko for brann. Ledelsen valgte derimot ikke å trekke modellen fra markedet ettersom de hadde regnet seg fram til at det var større sannsynlighet for at det ville koste mer å trekke bilen, enn det de ville måtte betale i søksmål fra skadelidende.

Den andre saken var den såkalte "ExxonValdez-saken", blant de største oljesølsakene i moderne tid. Hvor utfallet ble svært dramatisk ettersom skipet befant seg svært langt unna mulige redningsmannskap.

Vi får se om jeg blir noe klokere over natten, kanskje det ikke hadde vært så dumt å få et ekstra læringsutbytte?

Fellesnotat

Denne uken har gruppen valgt å skrive ett felles prosessnotat fra våre arbeidssesjoner. Ideen til å reflektere over de samme elementene i ett felles innlegg, ble til over en kaffekopp en sen ettermiddag. Vi tenkte at dette kunne gi oss større forståelse av hva de ulike gruppemedlemmene har tenkt om arbeidsprosessen, og dermed få kunnskap om hva man kan gjøre bedre i lignende prosjekter senere. Samtidig mener vi at et slikt innlegg forhåpentligvis kan gi foreleser og studentassistent et dypere innblikk i gruppeoppgaven, enn det man ellers ville ha fått gjennom midtveis- og kursevalueringer.

Storparten av forrige uke gikk med til å ferdigstille oppgaven om «Ali Farah-saken», og under følger noen bilder fra arbeidssesjonene.

Kaffe: Per Eirik trenger litt kaffe i arbeidet

Andres' refleksjoner

Sist uke skrev jeg også et prosessinnlegg, og dette er en fortsettelse på en del av momentene fra forrige innlegg. Ofte tenker man at å ferdigstille en oppgave en smal prosess, men jeg føler likevel at dette er den mest tanke- og tidkrevende delen. Det har også vært tilfelle i dette gruppearbeidet.

Inn i denne ukens arbeid tok vi med oss tilbakemeldingene vi fikk i workshopen fra Therese. Vi har kuttet en del teori som vi og Therese mente at ikke var nødvendig i en oppgave av så begrenset format. Samtidig har vi brukt en del tid på å finne primærkilder til den teorien vi har valgt å gå videre med. Selv med Google Scholar er dette utfordrende da NHH ikke har tilgang til alle akademiske artikler. Heldigvis ligger de fleste artiklene tilgjengelig i Googles vanlige søkemotor, som har kan være et fint supplement til Google Scholar hvis man vet tittelen på verket man leter etter. Jeg synes at arbeidet med å finne de riktige kildene har skapt større egenforståelse av teorien samt ført til et høyere presisjonsnivå i denne delen av oppgaven.

Analysen har i løpet av denne uken blitt omskrevet en rekke ganger for å få de ønskede momentene i riktig rekkefølge, og for å få en god balanse i drøftingen. Som det andre bildet viser, har dette ført til dype tankeprosesser som jeg tror har involvert en god porsjon system-2 tenkning. Videre har individuelle tanker og innspill blitt diskutert grundig, og jeg føler at gruppemedlemmene har utfylt hverandre på en god måte. Likevel tror jeg at Per Eirik og Mia Marie har vært noe oppgitt over min nerdete tilnærming til det norske språk og språkføring, men jeg er overbevist om at de har sett at dette har ført til at oppgaven har blitt mer transparent og leservennlig for sensor og potensielle lesere. 

I tillegg har vi snakket med medisinsk personell for å få større forståelse om saken og hvordan helsepersonell jobber. Dette førte til større bevissthet i skrivingen, og jeg følte at dette oppklarte en del enkeltmomenter som det hadde vært en del usikkerhet om tidligere.

Jeg synes at alle på gruppen har bidratt til et særdeles godt sluttprodukt, og jeg håper at den siste finpussen kan bidra til god karaktermessig uttelling.

Mias refleksjoner

Denne gruppeoppgaven har vært både arbeidskrevende og interessant å skrive. Det har gitt et godt innblikk i pesum, og vi har lest minst 30 artikler om temaene til sammen. Slik jeg tidligere har skrevet har vi ikke noe dypt innblikk i ambulansepersonellets tanker, men jeg syns alle de slutningene vi har trukket er logiske gitt situasjonen. Jeg syns særlig “framing” er et spennede tema og tror det har spilt en viktig rolle i beslutningen. Jo mer man lærer, jo mer bevisst blir man på hvordan dette påvirker en i hverdagen.

I oppgaven eksemplifiserer vi “framing” gjennom abortkampen i USA. Retten til abort i USA er en konflikt påvirket av veldig sterke følelser, og det finnes flere eksempler på hvordan de to sidene formulerer spørsmålet. Motstandere av abort går så langt som å kalle det barnemord, men mer brukt er formuleringen  “Pro life”. Den andre siden har da valgt “Pro choice”. Det er mye enklere å uttryke støtte til noe positivt, enn noe som er negativt ladet. Et annet eksempel hentet fra USA gjelder global oppvarming. Der har smarte rådgivere til det  Republikanske partiet lykkes i å endre formuleringen fra “Global warming” til “Global climate change”. Med den sistnevnte formuleringen blir ikke begrepet lenger like negativt ladet, og min erfaring er at det blir enklere  for mange amerikanere å uttrykke at denikke tror at endringene er menneskeskapt. Begge disse eksemplene viser hvordan holdninger til noe kan endres ved å endre på formuleringen.

Jeg har lang fartstid i ungdomspolitikken, og mitt eget eksempel handler om Unge Høyre. Unge Høyre lanserte et forslag til politikk hvor de ønsket å la elever selv velge hvilket nivå de skulle lære på i ulike fag. Når ideen først ble lansert ble dette kalt, “nivåinndeling”. Dette forslaget mottok mye negativ respons fra politiske motstandere, og begrepet har senere blitt endret til “retten til nivåvalg”.

Når jeg ser dette i lys av oppgaven merker jeg hvordan dette dypdykket i pensum har påvirket interessen min og det har igjen ført til at oppgaven har vært gøy å skrive. Oppgaven har som nevnt tatt mye tid, men vi merket raskt at denne situasjonen var såpass kompleks at vi måtte jobbe mye med den, og som resultat skrive 10 sider. Andres tok tidlig på seg rollen som kritiker, og det har nok bidratt til at språket og flyten i oppgaven har blitt så god. Jeg føler min rolle har vært mer som creative director, og mine beslutninger har nok blitt bedre av å ha en djevelens advokat som Andres.

Dype tanker: Per Eirik og Mia Marie i dype tanker

Per Eiriks refleksjoner

Denne uken har arbeidet stort sett gått ut på å ferdigstille oppgaven, og selv trodde jeg dette skulle bli en smal sak etter å ha brukt godt over 100 timer på å få innholdet på plass. Det overrasket meg hvor utrolig hvor lang tid prossen med å ferdigstille slike oppgaver kunne ta, og dette er noe jeg garantert kommer til å ta lærdom av videre inn i den individuelle oppgaven.

I oppgaven tok jeg på meg ansvaret for teoridelen, dette på grunn min tidligere interesse for beslutningsteori i organisasjonspsykologien, som jeg tenkte kunne være greit å ha i bakhodet under skrivingen av oppgaven. Oppgaven startet veldig vid, med både innslag fra system 1- og system 2-tenkning, attribusjonsteori og emosjoner. Dette kan ha noe med at vi var alle svært ivrige, og at alle hadde gode tanker om hvilke teorier vi ville ha inn i oppgaven. Vi fant relativt raskt ut at det ville være for voldsomt å ha med alle teoriene, og at oppgaven burde snevres inn. Dette fikk vi god hjelp til av Therese i workshopen, og kom til slutt frem til at vi ville få en bedre og mer utfyllende oppgave ved å fokusere på enkeltelementer av teorien.

Problemstillingen og formatet endret seg relativt mye underveis, men etter forelesningen med Hallgeir Sjåstad, og ved å lese flere artikler fra Tversky og Kahneman ble jeg inspirert til å skrive om heuristikker. Hallgeir utførte flere øvelser for å se om vi gikk i såkalte “psychological traps”, altså at vi lot oss lure ved bruk av skjevheter innenfor ulike heuristikker. Det var veldig interessant å se at studenter, inkludert meg selv, gikk i slike feller til tross for at vi studerer faget, og har hatt flere fag innen statistikk. Dette hjalp oss til å presisere formatet og formålet med oppgaven vår slik at vi kunne se hvordan slike skjevheter kunne unngås i hverdagen. Jeg fikk nærmest en åpenbaring om hvordan jeg kunne lære meg mer om heuristikker slik at det var mulig å gjøre gode beslutninger i fremtiden.

Refleksjoner over gruppeoppgave

I løpet av de siste ukene har mye av tiden gått til å skrive en gruppeoppgave i faget STR450 Subjektiv Risiko. Oppgaven går ut på å velge et relevant case fra virkeligheten hvor en dårlig beslutning fikk alvorlige konsekvenser. Fra denne beskrivelsen har hadde vi et hav av valgmuligheter, vi var inne på mange ulike caser. Blant disse Exxon Valdez-forliset, Ford Pinto-caset, Idar Vollvik-konkursen, men etter noe om og men endte vi til slutt på Ambulansesaken.
Vi tenkte  at det kunne være en idé å skrive oppgaven i et APA 6-format, slik at gruppeoppgaven kunne være en trening frem mot den individuelle oppgaven.

Kort forklart var "Ali Farah-Saken" (Ambulansesaken) en hendelse som gikk ut på at en somalisk mann ble slått ned i Sofienbergparken, da ambulansepersonell ankom åstedet ble det besluttet å ikke gi nødvendig hjelp til den skadede på grunn av aggressiv og utagerende oppførsel.

Vi startet med stor iver å brainstorme hvilke teorier som som skulle inn vi ønsket å ha inn i oppgaven. Kunne to-prosess teori forklare hvordan man kunne ta bedre beslutninger ved å tenke kalkurende? Eller kunne det ha seg slik at det var tilfeller av attribusjon som kunne analyseres? Etter lang diskusjon endte vi til slutt opp med å skrive om ulike typer heuristikker innen system 1-tenkning, og hvordan skjevheter kan lede til såkalte "psykologiske fallgruver" (psychological traps). Dermed kunne vi analysere hvordan bevisstgjøring av disse fallgruvene kan lede til bedre beslutninger.

Noe av det som er utfordrende med oppgaven er å ta utgangspunktet for hva som er en god beslutning, uten å ty til etterpåklokskap. Dette gjorde at vi ble tvunget til å sette oss dypt inn i situasjonen for å finne ut av hvilken informasjon som var tilgjengelig ved beslutningstidspunktet og gjøre oss tanker om hvilke heuristikker som kunne ha spilt en rolle hos ambulansearbeiderne.

Oppgavens format og omfang har gjort at vi har blitt nødt til både å sette oss dypt inn i oppgaven, gjort dypdykk i relevante artikler, samtidig som vi kontinuerlig har reflektert over ulike aspekter ved faget. Prosessen har vært svært lærerik, siden oppgaven går over en såpass lang periode, gjør den at man kan ha en økende læringskurve underveis i faget.

Bilde hentet fra dagbladet, 2007

Heuristikker

Mennesket har spesielle kognitive evner; muligheten for å ta en beslutning basert på likheter mellom hendelser og å gjennkjenne spesielle situasjoner eller personer basert på noe som ikke ennå har skjedd. Heuristikker er kognitive snartveier som forenkler komplekse situasjoner eller fyller inn informasjon der det mangler fra ulike hendelser. I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg to ulike former for heuristikk og eksemplifisere disse.

Tilgjengelighetsheuristikk

Mange av de valgene man tar er basert på tidligere hendelser eller vurderinger, dette kommer av at vi som regel ikke full oversikt eller mangler tilgjengelig informasjon med tanke på den situasjonen vi står ovenfor. Dette gjør at vi lager mentale tommelfingerregler hvor vi tar til oss tilfeller av høy frekvens, mens vi glemmer tilfeller med lav frekvens. Problemet oppstår når det er andre andre ting enn frekvens som påvirker hva som er lagret i hukommelsen som kan føre til systematiske skjevfordelinger. 

For eksempel er menneskers estimat for årsaker til dødsfall høyt korrelert med typer dødsfall som er publisert i avisen. Typisk er årsaker som flyulykker, terroristangrep overrepresentert, mens tilfeller som kreft og slag er underrepresentert (Hastie & Dawes, 2009: 92).

Dette er et klassisk eksempel på at det ikke er den faktiske dødsraten (eller frekvensen) som er årsaken til hvordan vi tolker sannsynligheter for dødsfall.

avvik mellom faktiske og antatte årlige dødsfall

Representativ heuristikk:

Vi oppfatter likhet ved  hurtige sammenligner av attributtene til det eller de som blir observert.  Disse prossene fungerer blant annet av at man foretar et regnestykke  om hvorvidt attributtene matcher overens med det som ligger lagret kognitivt, samtidig som disse blir vektet seg imellom. Representasjonsheuristikken brukes ofte når vi ønsker å si om et utvalg har sammen karakteristikker som en populasjon, altså i sammenheng med ekstern validitet. Særlig er det tre vurderinger som fører til skjevhet ved bruk av representativ heuristikk: Ignorerering av utvalgsstørrelsen, feil bruk av baserate og konkjunksjonsfeil.

Både baserate og konkunksjonsfeil er relatert til enkle misforståelser i statistikken, dette kan utledes ved Bayes teorem. La oss ta for oss baserate først. Skolbekken (2001) og enda nyligere i programmet "Folkeopplysningen" på NRK tar for seg hvordan legemiddelbransjen bruker relative sannsynligheter for å få fram sitt budskap. Fosamax, et legemiddel mot osteoporose skulle redusere sannsynligheten for lårhalsbrudd med inntil 51%. Det er ingen ting som skal tilsi at dette er løgn fra legemiddelbransjen sin side, men sannsynligheten for lårshalsbrudd er kun redusert fra 2,2% til 1,1%, dermed var den absolutte risikoreduksjonen kun 1,1%. Hvordan tallene blir representert har svært mye å si for vår oppfatning av risiko.

Konjunksjonsfeil: 

«Linda er 31 år, singel, utadvendt og veldig smart. Hun har en grad i filosofi. Som student var hun svært opptatt av diskriminering og sosial rettferdighet, samt at hun deltok i demonstrasjoner mot atomvåpen.» (Svartdal, Frode 2013 25.november)

Hva er da sannsynligheten for at:

A) Hun jobber i bank?

B) Hun jobber i bank og er aktiv feminist?

Av de spurte svarte 90% alternativ B! Dette til tross for at det må være åpenbart at sannsynligheten for A alltid må være større enn at Linda BÅDE måtte vært ansatt i bank samtidig som at hun er feminist. Problemet er at beskrivelsen av Linda gjør at vi har lyst til å plassere henne i bås, vi sammenligner de tankene vi fra beskrivelsen over, og ser at forestillingen om at Linda både jobber i bank og er feminist passer overens.


Heuristikk er nyttig for at vi skal klare å ta kjappe avgjørelser uten å konstant måtte anstrenge oss for de minste ting. Forhåpentligvis har leseren lært noe om hvilke farer som er der ute slik at man er bedre rustet for å ta en bedre avgjørelse.

Emosjoner og beslutninger

Emosjoner og beslutninger

Tirsdag 16. fikk vi gleden av å få besøk av professor Marcel Zeelenberg fra Tillburg i Nederland, og i over 20 år har han forsket på hvordan anger påvirker beslutninger.

Dette innlegget vil ta for seg noen av elementene Marcel gikk igjennom, og forhåpentligvis skal bidra til at dere som lesere får et innsyn til hvordan emosjoner påvirker beslutningstagning

Marcel Zeelengberg, professor ved universitet i Tillburg

Emosjoner, beslutningstagning og tanken om «Economic Man»

Fra klassisk økonomisk tangegang (eller beslutningsteori) klassisfiserer man en god beslutning utifra at man blant annet har tenker kun på seg selv, ingen kognitive begresninger, full informasjon, maksismerer egen nytte og har uendelig betengningstid.

Dette impliserer at emosjoner ikke har plass i beslutningsteorien!

Watson (1929) og Skinner (1948) anså emosjoner som en uting, en kilde til kaos og til og med en trussel for vårt eget blodtrykk. Sannheten er at vi lenge har visst at emosjoner påvirker beslutningstagning og Montesqieu har blant annet uttalt at «A man of intelligence feels what others can only know».

Anger

Fra angerteoriene har vi at mennesker sammenligner utfallet med et annet tenkt utfall som vi hadde oppnådd ved å velge et annet alternativ. Dermed opplever vi anger som konsekvens av at et annet utfall ville gitt høyere valens (Bell, 1982; Loomes & Sugden, 1982; Sage & White, 1983). Marcel brukte analogien om at vi er tidsreisende. Vi skrur klokken tilbake og  ser for oss hva vi hadde oppnådd.

Et eksempel på anger i et hverdagslig eksperiment er hvordan man testpersoner reagerte på en beslutningssituasjon med 2 utfall som hadde indentisk sjanse til å vinne enten 0, 100 eller 200 dollar. Forsøket viste at det var stor forskjell på de som vant 100 dollar der motparten tapte og der man vant 100 dollar der alternativ A ville gitt 200 dollar.  

Tidligere studier har vært basert på personer som er WEIRD (Western, Educated, Industralized, Rich and Democratic), men er disse modellene eksternt valide? Med andre ord, kan vi bruke anger fra «vestlige» land til å si noe om anger i resten av verden?

Resultatene tyder på at det finnes universelle komponenter av emosjoner som utgjør anger, skuffelse og skyldfølelse. I tilegg ser vi at det er få ulikheter i intensiteten av anger, men at det kan finnes kulturelle ulikheter til hva slags implikasjoner anger kan få.

Grådighet

Grådighet har fra et økonomisk standpunkt bidratt til økonomisk vekst, vellstand, innovasjon og høyere levestandard. Samtidig er dette ikke et ensrettet syn, for det er liten tvil om at også grådighet kan ha bidratt til råtne boligprodukter som kan sees i lys av finanskrisen, høy privat gjeld og umoralsk oppførsel.

Et forskningsprosjekt ble gjennomført for å få en forståelse av hva grådighet er, og ble delt opp i to dimensjoner:
1) Et ønske om å alltid ville ha mer
2) Aldri å ha nok.

1

Undersøkelsene av 5344 nederlendere kom fram til at grådighet er negativt korrelert med variabler som alder og utdanningslengde. Menn var mer grådige enn kvinner, og særlig interessant (men kanskje ikke fullt så overraskende) var det store forskjeller i grådighet mellom vestre- og høyresiden i politikken.

Det kan konkluderes med at emosjoner har en innvirkning på beslutninger, og at man stadig utvikler bedre modeller som kan predikere hvordan ulike kontekster gir utslag i emosjoner.

NB: Samtlige figurer er hentet fra Zeelenbergs foredrag