Emosjoner og beslutninger

Emosjoner og beslutninger

Tirsdag 16. fikk vi gleden av å få besøk av professor Marcel Zeelenberg fra Tillburg i Nederland, og i over 20 år har han forsket på hvordan anger påvirker beslutninger.

Dette innlegget vil ta for seg noen av elementene Marcel gikk igjennom, og forhåpentligvis skal bidra til at dere som lesere får et innsyn til hvordan emosjoner påvirker beslutningstagning

Marcel Zeelengberg, professor ved universitet i Tillburg

Emosjoner, beslutningstagning og tanken om «Economic Man»

Fra klassisk økonomisk tangegang (eller beslutningsteori) klassisfiserer man en god beslutning utifra at man blant annet har tenker kun på seg selv, ingen kognitive begresninger, full informasjon, maksismerer egen nytte og har uendelig betengningstid.

Dette impliserer at emosjoner ikke har plass i beslutningsteorien!

Watson (1929) og Skinner (1948) anså emosjoner som en uting, en kilde til kaos og til og med en trussel for vårt eget blodtrykk. Sannheten er at vi lenge har visst at emosjoner påvirker beslutningstagning og Montesqieu har blant annet uttalt at «A man of intelligence feels what others can only know».

Anger

Fra angerteoriene har vi at mennesker sammenligner utfallet med et annet tenkt utfall som vi hadde oppnådd ved å velge et annet alternativ. Dermed opplever vi anger som konsekvens av at et annet utfall ville gitt høyere valens (Bell, 1982; Loomes & Sugden, 1982; Sage & White, 1983). Marcel brukte analogien om at vi er tidsreisende. Vi skrur klokken tilbake og  ser for oss hva vi hadde oppnådd.

Et eksempel på anger i et hverdagslig eksperiment er hvordan man testpersoner reagerte på en beslutningssituasjon med 2 utfall som hadde indentisk sjanse til å vinne enten 0, 100 eller 200 dollar. Forsøket viste at det var stor forskjell på de som vant 100 dollar der motparten tapte og der man vant 100 dollar der alternativ A ville gitt 200 dollar.  

Tidligere studier har vært basert på personer som er WEIRD (Western, Educated, Industralized, Rich and Democratic), men er disse modellene eksternt valide? Med andre ord, kan vi bruke anger fra «vestlige» land til å si noe om anger i resten av verden?

Resultatene tyder på at det finnes universelle komponenter av emosjoner som utgjør anger, skuffelse og skyldfølelse. I tilegg ser vi at det er få ulikheter i intensiteten av anger, men at det kan finnes kulturelle ulikheter til hva slags implikasjoner anger kan få.

Grådighet

Grådighet har fra et økonomisk standpunkt bidratt til økonomisk vekst, vellstand, innovasjon og høyere levestandard. Samtidig er dette ikke et ensrettet syn, for det er liten tvil om at også grådighet kan ha bidratt til råtne boligprodukter som kan sees i lys av finanskrisen, høy privat gjeld og umoralsk oppførsel.

Et forskningsprosjekt ble gjennomført for å få en forståelse av hva grådighet er, og ble delt opp i to dimensjoner:
1) Et ønske om å alltid ville ha mer
2) Aldri å ha nok.

1

Undersøkelsene av 5344 nederlendere kom fram til at grådighet er negativt korrelert med variabler som alder og utdanningslengde. Menn var mer grådige enn kvinner, og særlig interessant (men kanskje ikke fullt så overraskende) var det store forskjeller i grådighet mellom vestre- og høyresiden i politikken.

Det kan konkluderes med at emosjoner har en innvirkning på beslutninger, og at man stadig utvikler bedre modeller som kan predikere hvordan ulike kontekster gir utslag i emosjoner.

NB: Samtlige figurer er hentet fra Zeelenbergs foredrag