Mennesket har spesielle kognitive evner; muligheten for å ta
en beslutning basert på likheter mellom hendelser og å gjennkjenne spesielle
situasjoner eller personer basert på noe som ikke ennå har skjedd. Heuristikker
er kognitive snartveier som forenkler komplekse situasjoner eller fyller inn
informasjon der det mangler fra ulike hendelser. I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg to ulike former for heuristikk og eksemplifisere disse.
Tilgjengelighetsheuristikk
Mange av de valgene man tar er basert på tidligere hendelser
eller vurderinger, dette kommer av at vi som regel ikke full oversikt eller
mangler tilgjengelig informasjon med tanke på den situasjonen vi står ovenfor.
Dette gjør at vi lager mentale tommelfingerregler hvor vi tar til oss tilfeller
av høy frekvens, mens vi glemmer tilfeller med lav frekvens. Problemet oppstår
når det er andre andre ting enn frekvens som påvirker hva som er lagret i
hukommelsen som kan føre til systematiske skjevfordelinger.
For eksempel er menneskers estimat for
årsaker til dødsfall høyt korrelert med typer dødsfall som er publisert i
avisen. Typisk er årsaker som flyulykker, terroristangrep overrepresentert,
mens tilfeller som kreft og slag er underrepresentert (Hastie & Dawes, 2009:
92).
Dette er et klassisk eksempel på at det ikke er den faktiske dødsraten (eller frekvensen) som er årsaken til hvordan vi tolker sannsynligheter for dødsfall.
![]() |
avvik mellom faktiske og antatte årlige dødsfall |
Representativ heuristikk:
Vi oppfatter likhet ved hurtige sammenligner av attributtene til det
eller de som blir observert. Disse
prossene fungerer blant annet av at man foretar et regnestykke om hvorvidt attributtene matcher overens med
det som ligger lagret kognitivt, samtidig som disse blir vektet seg imellom.
Representasjonsheuristikken brukes ofte når vi ønsker å si om et utvalg har
sammen karakteristikker som en populasjon, altså i sammenheng med ekstern
validitet. Særlig er det tre vurderinger som fører til skjevhet ved bruk av
representativ heuristikk: Ignorerering av utvalgsstørrelsen, feil bruk av
baserate og konkjunksjonsfeil.
Både baserate og konkunksjonsfeil er relatert til enkle misforståelser i statistikken, dette kan utledes ved Bayes teorem. La oss ta for oss baserate først. Skolbekken (2001) og enda nyligere i programmet "Folkeopplysningen" på NRK tar for seg hvordan legemiddelbransjen bruker relative sannsynligheter for å få fram sitt budskap. Fosamax, et legemiddel mot osteoporose skulle redusere sannsynligheten for lårhalsbrudd med inntil 51%. Det er ingen ting som skal tilsi at dette er løgn fra legemiddelbransjen sin side, men sannsynligheten for lårshalsbrudd er kun redusert fra 2,2% til 1,1%, dermed var den absolutte risikoreduksjonen kun 1,1%. Hvordan tallene blir representert har svært mye å si for vår oppfatning av risiko.
Konjunksjonsfeil:
«Linda er 31 år, singel, utadvendt og veldig smart. Hun har en grad i filosofi. Som student var hun svært opptatt av diskriminering og sosial rettferdighet, samt at hun deltok i demonstrasjoner mot atomvåpen.» (Svartdal, Frode 2013 25.november)
Hva er da sannsynligheten for at:
A) Hun jobber i bank?
B) Hun jobber i bank og er aktiv feminist?
Av de spurte svarte 90% alternativ B! Dette til tross for at det må være åpenbart at sannsynligheten for A alltid må være større enn at Linda BÅDE måtte vært ansatt i bank samtidig som at hun er feminist. Problemet er at beskrivelsen av Linda gjør at vi har lyst til å plassere henne i bås, vi sammenligner de tankene vi fra beskrivelsen over, og ser at forestillingen om at Linda både jobber i bank og er feminist passer overens.
Heuristikk er nyttig for at vi skal klare å ta kjappe avgjørelser uten å konstant måtte anstrenge oss for de minste ting. Forhåpentligvis har leseren lært noe om hvilke farer som er der ute slik at man er bedre rustet for å ta en bedre avgjørelse.
Heuristikk er nyttig for at vi skal klare å ta kjappe avgjørelser uten å konstant måtte anstrenge oss for de minste ting. Forhåpentligvis har leseren lært noe om hvilke farer som er der ute slik at man er bedre rustet for å ta en bedre avgjørelse.