Heuristikker

Mennesket har spesielle kognitive evner; muligheten for å ta en beslutning basert på likheter mellom hendelser og å gjennkjenne spesielle situasjoner eller personer basert på noe som ikke ennå har skjedd. Heuristikker er kognitive snartveier som forenkler komplekse situasjoner eller fyller inn informasjon der det mangler fra ulike hendelser. I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg to ulike former for heuristikk og eksemplifisere disse.

Tilgjengelighetsheuristikk

Mange av de valgene man tar er basert på tidligere hendelser eller vurderinger, dette kommer av at vi som regel ikke full oversikt eller mangler tilgjengelig informasjon med tanke på den situasjonen vi står ovenfor. Dette gjør at vi lager mentale tommelfingerregler hvor vi tar til oss tilfeller av høy frekvens, mens vi glemmer tilfeller med lav frekvens. Problemet oppstår når det er andre andre ting enn frekvens som påvirker hva som er lagret i hukommelsen som kan føre til systematiske skjevfordelinger. 

For eksempel er menneskers estimat for årsaker til dødsfall høyt korrelert med typer dødsfall som er publisert i avisen. Typisk er årsaker som flyulykker, terroristangrep overrepresentert, mens tilfeller som kreft og slag er underrepresentert (Hastie & Dawes, 2009: 92).

Dette er et klassisk eksempel på at det ikke er den faktiske dødsraten (eller frekvensen) som er årsaken til hvordan vi tolker sannsynligheter for dødsfall.

avvik mellom faktiske og antatte årlige dødsfall

Representativ heuristikk:

Vi oppfatter likhet ved  hurtige sammenligner av attributtene til det eller de som blir observert.  Disse prossene fungerer blant annet av at man foretar et regnestykke  om hvorvidt attributtene matcher overens med det som ligger lagret kognitivt, samtidig som disse blir vektet seg imellom. Representasjonsheuristikken brukes ofte når vi ønsker å si om et utvalg har sammen karakteristikker som en populasjon, altså i sammenheng med ekstern validitet. Særlig er det tre vurderinger som fører til skjevhet ved bruk av representativ heuristikk: Ignorerering av utvalgsstørrelsen, feil bruk av baserate og konkjunksjonsfeil.

Både baserate og konkunksjonsfeil er relatert til enkle misforståelser i statistikken, dette kan utledes ved Bayes teorem. La oss ta for oss baserate først. Skolbekken (2001) og enda nyligere i programmet "Folkeopplysningen" på NRK tar for seg hvordan legemiddelbransjen bruker relative sannsynligheter for å få fram sitt budskap. Fosamax, et legemiddel mot osteoporose skulle redusere sannsynligheten for lårhalsbrudd med inntil 51%. Det er ingen ting som skal tilsi at dette er løgn fra legemiddelbransjen sin side, men sannsynligheten for lårshalsbrudd er kun redusert fra 2,2% til 1,1%, dermed var den absolutte risikoreduksjonen kun 1,1%. Hvordan tallene blir representert har svært mye å si for vår oppfatning av risiko.

Konjunksjonsfeil: 

«Linda er 31 år, singel, utadvendt og veldig smart. Hun har en grad i filosofi. Som student var hun svært opptatt av diskriminering og sosial rettferdighet, samt at hun deltok i demonstrasjoner mot atomvåpen.» (Svartdal, Frode 2013 25.november)

Hva er da sannsynligheten for at:

A) Hun jobber i bank?

B) Hun jobber i bank og er aktiv feminist?

Av de spurte svarte 90% alternativ B! Dette til tross for at det må være åpenbart at sannsynligheten for A alltid må være større enn at Linda BÅDE måtte vært ansatt i bank samtidig som at hun er feminist. Problemet er at beskrivelsen av Linda gjør at vi har lyst til å plassere henne i bås, vi sammenligner de tankene vi fra beskrivelsen over, og ser at forestillingen om at Linda både jobber i bank og er feminist passer overens.


Heuristikk er nyttig for at vi skal klare å ta kjappe avgjørelser uten å konstant måtte anstrenge oss for de minste ting. Forhåpentligvis har leseren lært noe om hvilke farer som er der ute slik at man er bedre rustet for å ta en bedre avgjørelse.

Emosjoner og beslutninger

Emosjoner og beslutninger

Tirsdag 16. fikk vi gleden av å få besøk av professor Marcel Zeelenberg fra Tillburg i Nederland, og i over 20 år har han forsket på hvordan anger påvirker beslutninger.

Dette innlegget vil ta for seg noen av elementene Marcel gikk igjennom, og forhåpentligvis skal bidra til at dere som lesere får et innsyn til hvordan emosjoner påvirker beslutningstagning

Marcel Zeelengberg, professor ved universitet i Tillburg

Emosjoner, beslutningstagning og tanken om «Economic Man»

Fra klassisk økonomisk tangegang (eller beslutningsteori) klassisfiserer man en god beslutning utifra at man blant annet har tenker kun på seg selv, ingen kognitive begresninger, full informasjon, maksismerer egen nytte og har uendelig betengningstid.

Dette impliserer at emosjoner ikke har plass i beslutningsteorien!

Watson (1929) og Skinner (1948) anså emosjoner som en uting, en kilde til kaos og til og med en trussel for vårt eget blodtrykk. Sannheten er at vi lenge har visst at emosjoner påvirker beslutningstagning og Montesqieu har blant annet uttalt at «A man of intelligence feels what others can only know».

Anger

Fra angerteoriene har vi at mennesker sammenligner utfallet med et annet tenkt utfall som vi hadde oppnådd ved å velge et annet alternativ. Dermed opplever vi anger som konsekvens av at et annet utfall ville gitt høyere valens (Bell, 1982; Loomes & Sugden, 1982; Sage & White, 1983). Marcel brukte analogien om at vi er tidsreisende. Vi skrur klokken tilbake og  ser for oss hva vi hadde oppnådd.

Et eksempel på anger i et hverdagslig eksperiment er hvordan man testpersoner reagerte på en beslutningssituasjon med 2 utfall som hadde indentisk sjanse til å vinne enten 0, 100 eller 200 dollar. Forsøket viste at det var stor forskjell på de som vant 100 dollar der motparten tapte og der man vant 100 dollar der alternativ A ville gitt 200 dollar.  

Tidligere studier har vært basert på personer som er WEIRD (Western, Educated, Industralized, Rich and Democratic), men er disse modellene eksternt valide? Med andre ord, kan vi bruke anger fra «vestlige» land til å si noe om anger i resten av verden?

Resultatene tyder på at det finnes universelle komponenter av emosjoner som utgjør anger, skuffelse og skyldfølelse. I tilegg ser vi at det er få ulikheter i intensiteten av anger, men at det kan finnes kulturelle ulikheter til hva slags implikasjoner anger kan få.

Grådighet

Grådighet har fra et økonomisk standpunkt bidratt til økonomisk vekst, vellstand, innovasjon og høyere levestandard. Samtidig er dette ikke et ensrettet syn, for det er liten tvil om at også grådighet kan ha bidratt til råtne boligprodukter som kan sees i lys av finanskrisen, høy privat gjeld og umoralsk oppførsel.

Et forskningsprosjekt ble gjennomført for å få en forståelse av hva grådighet er, og ble delt opp i to dimensjoner:
1) Et ønske om å alltid ville ha mer
2) Aldri å ha nok.

1

Undersøkelsene av 5344 nederlendere kom fram til at grådighet er negativt korrelert med variabler som alder og utdanningslengde. Menn var mer grådige enn kvinner, og særlig interessant (men kanskje ikke fullt så overraskende) var det store forskjeller i grådighet mellom vestre- og høyresiden i politikken.

Det kan konkluderes med at emosjoner har en innvirkning på beslutninger, og at man stadig utvikler bedre modeller som kan predikere hvordan ulike kontekster gir utslag i emosjoner.

NB: Samtlige figurer er hentet fra Zeelenbergs foredrag

                                

Om bloggen

Mitt navn er Per Eirik Molstad, jeg studerer Strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole og denne bloggen vil handle om dagligdagse risikomomenter.

• no.linkedin.com/pub/per-eirik-molstad/33/349/442/