Refleksjoner rundt individuell oppgave

Denne søndagen tenkte jeg å dedikere til refleksjoner over den individuelle oppgaven. Til tross for en skoleuke på godt over 70 timer har jeg som en vanlig student på NHH naturlig nok ikke bedre ting å bruke tiden på!

Som nevnt i tidligere innlegg på denne bloggen, har min hovedinteresse i dette faget vært i heuristikker. Dermed blir spørsmålet er her hvorvidt jeg ønsker å ta med meg erfaringer fra gruppeinnleveringen og skrive den neste oppgaven om hvordan sjanser og sannsynligheter blir bedømmes i hverdagen, eller om hva som kjennetegnes som kjennetegner en kvalitetsmessig god beslutning ut ifra "the rational expectations principle".

Begge oppgavene har interessante momenter som baserer seg på kjernen i faget, nettopp det at menneskers beslutninger ikke er rasjonelle, og at det er mange momenter som har innvirkninger for hvordan beslutninger tas. Den første oppgaven nevnt over basert i hovedsak på såkalt "klassisk beslutningsteori" eller system 2-tenkning, mens den andre oppgaven er mer sentrert rundt system 1-tenkning og bruker av heuristikker.

De tidligere innleggene på denne bloggen er gjennomsyret av min interesse for heuristikker, men for min egen del ser jeg at det absolutt kunne vært interessant å gå i dybden på noe jeg kan mindre om, for å få maksimalt utbytte av faget.

Hvis valget faller på bruken av såkalt "rational expectations principle", har jeg allerede tenkt på flere gode eksempler som kunne vært relevant i oppgaven. Det første eksempelet jeg tenkte på var "Ford Pinto-saken", hvor en bilmodell fra Ford hadde en konstruktsjonsfeil som utgjorde en stor risiko for brann. Ledelsen valgte derimot ikke å trekke modellen fra markedet ettersom de hadde regnet seg fram til at det var større sannsynlighet for at det ville koste mer å trekke bilen, enn det de ville måtte betale i søksmål fra skadelidende.

Den andre saken var den såkalte "ExxonValdez-saken", blant de største oljesølsakene i moderne tid. Hvor utfallet ble svært dramatisk ettersom skipet befant seg svært langt unna mulige redningsmannskap.

Vi får se om jeg blir noe klokere over natten, kanskje det ikke hadde vært så dumt å få et ekstra læringsutbytte?

Fellesnotat

Denne uken har gruppen valgt å skrive ett felles prosessnotat fra våre arbeidssesjoner. Ideen til å reflektere over de samme elementene i ett felles innlegg, ble til over en kaffekopp en sen ettermiddag. Vi tenkte at dette kunne gi oss større forståelse av hva de ulike gruppemedlemmene har tenkt om arbeidsprosessen, og dermed få kunnskap om hva man kan gjøre bedre i lignende prosjekter senere. Samtidig mener vi at et slikt innlegg forhåpentligvis kan gi foreleser og studentassistent et dypere innblikk i gruppeoppgaven, enn det man ellers ville ha fått gjennom midtveis- og kursevalueringer.

Storparten av forrige uke gikk med til å ferdigstille oppgaven om «Ali Farah-saken», og under følger noen bilder fra arbeidssesjonene.

Kaffe: Per Eirik trenger litt kaffe i arbeidet

Andres' refleksjoner

Sist uke skrev jeg også et prosessinnlegg, og dette er en fortsettelse på en del av momentene fra forrige innlegg. Ofte tenker man at å ferdigstille en oppgave en smal prosess, men jeg føler likevel at dette er den mest tanke- og tidkrevende delen. Det har også vært tilfelle i dette gruppearbeidet.

Inn i denne ukens arbeid tok vi med oss tilbakemeldingene vi fikk i workshopen fra Therese. Vi har kuttet en del teori som vi og Therese mente at ikke var nødvendig i en oppgave av så begrenset format. Samtidig har vi brukt en del tid på å finne primærkilder til den teorien vi har valgt å gå videre med. Selv med Google Scholar er dette utfordrende da NHH ikke har tilgang til alle akademiske artikler. Heldigvis ligger de fleste artiklene tilgjengelig i Googles vanlige søkemotor, som har kan være et fint supplement til Google Scholar hvis man vet tittelen på verket man leter etter. Jeg synes at arbeidet med å finne de riktige kildene har skapt større egenforståelse av teorien samt ført til et høyere presisjonsnivå i denne delen av oppgaven.

Analysen har i løpet av denne uken blitt omskrevet en rekke ganger for å få de ønskede momentene i riktig rekkefølge, og for å få en god balanse i drøftingen. Som det andre bildet viser, har dette ført til dype tankeprosesser som jeg tror har involvert en god porsjon system-2 tenkning. Videre har individuelle tanker og innspill blitt diskutert grundig, og jeg føler at gruppemedlemmene har utfylt hverandre på en god måte. Likevel tror jeg at Per Eirik og Mia Marie har vært noe oppgitt over min nerdete tilnærming til det norske språk og språkføring, men jeg er overbevist om at de har sett at dette har ført til at oppgaven har blitt mer transparent og leservennlig for sensor og potensielle lesere. 

I tillegg har vi snakket med medisinsk personell for å få større forståelse om saken og hvordan helsepersonell jobber. Dette førte til større bevissthet i skrivingen, og jeg følte at dette oppklarte en del enkeltmomenter som det hadde vært en del usikkerhet om tidligere.

Jeg synes at alle på gruppen har bidratt til et særdeles godt sluttprodukt, og jeg håper at den siste finpussen kan bidra til god karaktermessig uttelling.

Mias refleksjoner

Denne gruppeoppgaven har vært både arbeidskrevende og interessant å skrive. Det har gitt et godt innblikk i pesum, og vi har lest minst 30 artikler om temaene til sammen. Slik jeg tidligere har skrevet har vi ikke noe dypt innblikk i ambulansepersonellets tanker, men jeg syns alle de slutningene vi har trukket er logiske gitt situasjonen. Jeg syns særlig “framing” er et spennede tema og tror det har spilt en viktig rolle i beslutningen. Jo mer man lærer, jo mer bevisst blir man på hvordan dette påvirker en i hverdagen.

I oppgaven eksemplifiserer vi “framing” gjennom abortkampen i USA. Retten til abort i USA er en konflikt påvirket av veldig sterke følelser, og det finnes flere eksempler på hvordan de to sidene formulerer spørsmålet. Motstandere av abort går så langt som å kalle det barnemord, men mer brukt er formuleringen  “Pro life”. Den andre siden har da valgt “Pro choice”. Det er mye enklere å uttryke støtte til noe positivt, enn noe som er negativt ladet. Et annet eksempel hentet fra USA gjelder global oppvarming. Der har smarte rådgivere til det  Republikanske partiet lykkes i å endre formuleringen fra “Global warming” til “Global climate change”. Med den sistnevnte formuleringen blir ikke begrepet lenger like negativt ladet, og min erfaring er at det blir enklere  for mange amerikanere å uttrykke at denikke tror at endringene er menneskeskapt. Begge disse eksemplene viser hvordan holdninger til noe kan endres ved å endre på formuleringen.

Jeg har lang fartstid i ungdomspolitikken, og mitt eget eksempel handler om Unge Høyre. Unge Høyre lanserte et forslag til politikk hvor de ønsket å la elever selv velge hvilket nivå de skulle lære på i ulike fag. Når ideen først ble lansert ble dette kalt, “nivåinndeling”. Dette forslaget mottok mye negativ respons fra politiske motstandere, og begrepet har senere blitt endret til “retten til nivåvalg”.

Når jeg ser dette i lys av oppgaven merker jeg hvordan dette dypdykket i pensum har påvirket interessen min og det har igjen ført til at oppgaven har vært gøy å skrive. Oppgaven har som nevnt tatt mye tid, men vi merket raskt at denne situasjonen var såpass kompleks at vi måtte jobbe mye med den, og som resultat skrive 10 sider. Andres tok tidlig på seg rollen som kritiker, og det har nok bidratt til at språket og flyten i oppgaven har blitt så god. Jeg føler min rolle har vært mer som creative director, og mine beslutninger har nok blitt bedre av å ha en djevelens advokat som Andres.

Dype tanker: Per Eirik og Mia Marie i dype tanker

Per Eiriks refleksjoner

Denne uken har arbeidet stort sett gått ut på å ferdigstille oppgaven, og selv trodde jeg dette skulle bli en smal sak etter å ha brukt godt over 100 timer på å få innholdet på plass. Det overrasket meg hvor utrolig hvor lang tid prossen med å ferdigstille slike oppgaver kunne ta, og dette er noe jeg garantert kommer til å ta lærdom av videre inn i den individuelle oppgaven.

I oppgaven tok jeg på meg ansvaret for teoridelen, dette på grunn min tidligere interesse for beslutningsteori i organisasjonspsykologien, som jeg tenkte kunne være greit å ha i bakhodet under skrivingen av oppgaven. Oppgaven startet veldig vid, med både innslag fra system 1- og system 2-tenkning, attribusjonsteori og emosjoner. Dette kan ha noe med at vi var alle svært ivrige, og at alle hadde gode tanker om hvilke teorier vi ville ha inn i oppgaven. Vi fant relativt raskt ut at det ville være for voldsomt å ha med alle teoriene, og at oppgaven burde snevres inn. Dette fikk vi god hjelp til av Therese i workshopen, og kom til slutt frem til at vi ville få en bedre og mer utfyllende oppgave ved å fokusere på enkeltelementer av teorien.

Problemstillingen og formatet endret seg relativt mye underveis, men etter forelesningen med Hallgeir Sjåstad, og ved å lese flere artikler fra Tversky og Kahneman ble jeg inspirert til å skrive om heuristikker. Hallgeir utførte flere øvelser for å se om vi gikk i såkalte “psychological traps”, altså at vi lot oss lure ved bruk av skjevheter innenfor ulike heuristikker. Det var veldig interessant å se at studenter, inkludert meg selv, gikk i slike feller til tross for at vi studerer faget, og har hatt flere fag innen statistikk. Dette hjalp oss til å presisere formatet og formålet med oppgaven vår slik at vi kunne se hvordan slike skjevheter kunne unngås i hverdagen. Jeg fikk nærmest en åpenbaring om hvordan jeg kunne lære meg mer om heuristikker slik at det var mulig å gjøre gode beslutninger i fremtiden.

Refleksjoner over gruppeoppgave

I løpet av de siste ukene har mye av tiden gått til å skrive en gruppeoppgave i faget STR450 Subjektiv Risiko. Oppgaven går ut på å velge et relevant case fra virkeligheten hvor en dårlig beslutning fikk alvorlige konsekvenser. Fra denne beskrivelsen har hadde vi et hav av valgmuligheter, vi var inne på mange ulike caser. Blant disse Exxon Valdez-forliset, Ford Pinto-caset, Idar Vollvik-konkursen, men etter noe om og men endte vi til slutt på Ambulansesaken.
Vi tenkte  at det kunne være en idé å skrive oppgaven i et APA 6-format, slik at gruppeoppgaven kunne være en trening frem mot den individuelle oppgaven.

Kort forklart var "Ali Farah-Saken" (Ambulansesaken) en hendelse som gikk ut på at en somalisk mann ble slått ned i Sofienbergparken, da ambulansepersonell ankom åstedet ble det besluttet å ikke gi nødvendig hjelp til den skadede på grunn av aggressiv og utagerende oppførsel.

Vi startet med stor iver å brainstorme hvilke teorier som som skulle inn vi ønsket å ha inn i oppgaven. Kunne to-prosess teori forklare hvordan man kunne ta bedre beslutninger ved å tenke kalkurende? Eller kunne det ha seg slik at det var tilfeller av attribusjon som kunne analyseres? Etter lang diskusjon endte vi til slutt opp med å skrive om ulike typer heuristikker innen system 1-tenkning, og hvordan skjevheter kan lede til såkalte "psykologiske fallgruver" (psychological traps). Dermed kunne vi analysere hvordan bevisstgjøring av disse fallgruvene kan lede til bedre beslutninger.

Noe av det som er utfordrende med oppgaven er å ta utgangspunktet for hva som er en god beslutning, uten å ty til etterpåklokskap. Dette gjorde at vi ble tvunget til å sette oss dypt inn i situasjonen for å finne ut av hvilken informasjon som var tilgjengelig ved beslutningstidspunktet og gjøre oss tanker om hvilke heuristikker som kunne ha spilt en rolle hos ambulansearbeiderne.

Oppgavens format og omfang har gjort at vi har blitt nødt til både å sette oss dypt inn i oppgaven, gjort dypdykk i relevante artikler, samtidig som vi kontinuerlig har reflektert over ulike aspekter ved faget. Prosessen har vært svært lærerik, siden oppgaven går over en såpass lang periode, gjør den at man kan ha en økende læringskurve underveis i faget.

Bilde hentet fra dagbladet, 2007